http://www.bydel.org/nda/wikka.php?wakka=Fremtidsverksted/edit∞





Bakgrunn.

Fremtidsverkstedet ble utviklet av den tyske fremtidsforsker Robert Jungk i slutningen av 50-årene i Tyskland. Dette som et ledd i at forny demokratiet. Han ville forsøke å gi “demos” (folket) en mulighet for å ta del i den politiske prosess på en mer intensiv og fantasifull måte.

Fremtidsverkstedet spredte seg i løpet av 70- og 80-årene til Danmark og senere Norge og Sverige. Fremtidsverkstedet ble en usedvanlig og demokratisk læreprosess som setter ønsketenkning i sentrum for utviklingen av konkrete utopiske utkast til framtiden og handlingsplaner for en bærekraftig utvikling. Gjennom fremtidsverkstedet er det mulig å overvinde resignasjon og umyndiggjøring.


Hensikt.

Framtidsverkstedets hensikt er å la de mennesker komme til orde, som normalt ikke er med i viktige beslutningsprosesser. Det er et redskap til fornyelse og forandring av demokratiet: en ”nedenfra”-prosess. Fremtidsverkstedet er forankret i deltakernes hverdagserfaringer.

Er det slik at "arbeidsplassen", "nærmiljøet", "fagforeningen", "idrettsorganisasjonen", ”partiet” mm. trenger en fornyelse - man er trett av at alt "går i samme gamle tralten"? Og er det slik at man ser det er ressurser (personer, fagkompetanser, bygninger osv), som kan utnyttes bedre, - ja, da kan det være lurt å invitere til et:


FRAMTIDSVERKSTED

I framtidsverkstedet bygger man ikke med tre, murstein og spiker, men med tanker, ønsker og visjoner. Deltakerne er en slags "sosiale arkitekter" som tar i bruk sin "sosiale fantasi". Med utgangspunkt i egne erfaringer bygger deltakerne konkrete utopiske utkast til fremtiden. De utarbeider handlingsplaner for hvordan man kan endre virkeligheten i retning av de utopiske utkastene.

Forutsetninger.

• Det bør avsettes fra halvannen til to fulle dager til verkstedet. Har man ikke mulighet til dette kan man i stedet arrangere kortere metoder som for eksempel en kafédialog.
• Deltakelse i framtidsverkstedet må være lystbetont. Er deltakerne "ut-kommandert" til å delta virker framtidsverkstedet mot sin hensikt.
• Det bør ikke være personer tilstede, som har makt og myndighet over de andre deltakerne - f.eks. ledere og underordnede i en virksomhet, lærere sammen med elever. Vil man at begge grupper skal delta i et framtidsverksted kan man ha to parallelle verksteder, som "kjører" samtidig og som kan møtes underveis.
• Det bør være reelle muligheter for å følge opp på framtidsverkstedet. Det betyr bl.a. avsatt tid og handlingsrom til oppfølgingsarbeid, noen penger.


Metode.

Framtidsverkstedets struktur/faser:

Selve framtidsverkstedet består av tre adskilte faser, som henger innbyrdes sammen:

• KRITIKKFASE
• UTOPIFASE
• VIRKELIGGJØRINGSFASE

Som opptakt til framtidsverkstedet er det en:

• FORBEREDELSESFASE

Verkstedsleder:

Framtidsverkstedet ledes av en VERKSTEDSLEDER. Det bør ikke være en person, som har myndighet og makt over de som deltaker. Den som leder verkstedet må være nøytral, dvs. tilbakeholdende med sine egne meninger og ideer. Verkstedslederens primære oppgave er å stille seg til rådighet for deltakerne i verkstedsarbeidet, være en "oppmuntrende" prosessleder. Hun må være oppmerksom og lyttende slik at hver enkelt deltaker opplever å bli tatt på alvor, sett og anerkjent. Verkstedsleder må sørge for at tidsramme og regler overholdes.


Framtidsverkstedets regler:

• "Ingen kritikk av hverandres kritikk og utopier/ønsker. Mener man noe annet kan man si det og det blir notert på veggavisen. Det må være rom for motsetninger og forskjellige meninger i framtidsverkstedet."

• I kritikkfasen er regelen: "Vi er konsekvent negative. Alt som er kritikkverdig, ubehagelig, irriterende, leit, vedrørende temaet formuleres. Man trenger ikke å begrunne sin kritikk."

• I utopifasen er regelen: "Å forstille seg at alt kan la seg gjøre. Hvis nå vi selv kunne bestemme, hvordan...
Her skal man ta sine egne og andres ønsker og drømmer på alvor."

• I virkeliggjøringsfasen: "Vi holder fast ved våre utopier/gode ideer. Hvordan kan vi gjøre dem til virkelighet...!?”Her gjelder det å insistere på sine utopiske utkast og gode ideer og å finne lure omveier, tenke skritt for skritt, formulere handlingsplaner og prioritere.

Forberedelsesfase:

Framtidsverkstedet annonseres i god tid - uformelt eller offentlig, det avhenger av verkstedets karakter og potensielle deltakere. Invitasjon ved f.eks.: brev, rundskriv, løpeseddel, oppslag, informasjonsmøte.

Da framtidsverkstedet er en arbeidsmåte, hvor man mer omfattende utvikler en horisont for det framtidige liv med forankring i hverdagserfaringer, er det viktig at temaet for verkstedet formuleres bredt og åpent. Temaet skal på den ene side være avgrenset til å handle om f.eks. en arbeidsplass, et nærmiljø eller en frivillig organisasjon og på den anden side må det åpne seg mot å tenke "helt": Temaet må også berøre "det eksistensielle".

Det må formuleres en problemstilling som åpner hhv. kritikkfase og utopifase. Et eksempel:

• TEMA FOR VERKSTED:
Våre framtidsvisjoner om et lokalmiljø uten rasisme.
• PROBLEMSTILLING KRITIKKFASE:
Hva er vi utilfredse med når det gjelder rasisme i vårt lokalmiljø og med det antirasistiske arbeid som gjøres i dag:
• PROBLEMSTILLING UTOPIFASE:
Visjoner om et lokalsamfunn uten rasisme. Hvordan kan vi som ungdommer bidra til å fremme disse visjonene?
I "verkstedslokalet" må det være god veggplass og mulighet for at det kan arbeides i små grupper. Lokalitetene må gjøres vennlige og innbydende, det er viktig med kaffe, te og andre forfriskninger underveis.
Det må være kjøpt inn de nødvendige arbeidsmaterialene som er:
• veggaviser (store papirark, f.eks. rablerull)
• maskeringstape
• tusjer i ulike farger (som ses!)
• sakser

Rommet må innrettes før selve verkstedet begynner: veggaviser henges opp. En vegg til kritikkstikkord og en annen til kritikktemaer. Tema for framtidsverkstedet skrives med store og fargerike bokstaver, henges synlig oven over veggavisene. Program og regler for framtidsverkstedet må skrives på papirark og henges opp så alle kan se det. Borde flyttes til siden, stole settes i en halvmåne foran veggavisene til kritikkstikkordene.

Opptakten på selve verkstedet bør bestå av en velkomst og gjennomgang av hvordan det skal arbeides, regler og tema presenteres.

I løpet av verkstedet er det lurt å starte opp hver fase med en uformell lek/øvelse, som kan skape en lett og "lekende" stemning og som varmer opp "det menneskelige register".


Kritikkfase:

Verkstedsleder oppfordrer alle til å komme fritt fram med sin kritikk. Man kan fortelle det i stikkord eller korte setninger. Verkstedsleder og evt. "assistent" skriver opp alt som blir sagt på veggavisene i tilfeldig orden og gjerne i ulike farger.

Etter ca. 3/4 t slutter første del av kritikkfasen. Neste skritt er å ordne kritikkstikkordene i kritikktemaer. Det gjøres på følgende måte:

1. Hver deltaker får tre "streker"/"poeng", som de kan fordele på de kritikkstikkord, de kjenner er de viktigste. Man kan sette alle tre streker på et stikkord eller fordele på tre ulike stikkord. Det er ikke en beslutningsprosess, men prioriteringen skal angi "tyngdepunktene" i kritikken. Deltakerne oppfordres til å reise seg, orientere seg i kritikken og sette sin strek. (Her er det lurt å legge inn en liten pause.)

2. Mens det er pause teller verkstedsleder sammen antall streker pr. stikkord. Merker ut de stikkord som har fått stemmer.

3. Inndelingen av kritikkstikkord i temaer foregår som en kollektiv prosess med verkstedsleder som ordstyrer. Man begynner med det stikkord, som har fått flest poeng. Det blir inngangen/overskriften til det første tema. Skrives på veggaviser atskilt fra kritikkstikkordene (under overskrift Kritikktemaer). Verkstedsleder går til neste stikkord i rekken og spør: "Henger det sammen med det første tema vi har satt opp eller er det et nytt tema!?"
Et stikkord kan både stå som overskrift på tema og som supplerende stikkord under annet tema, men plasseringen må begrunnes.
Et eksempel: I et framtidsverksted med ungdom i en bygd, var det kritikkstikkord som hadde fått flest poeng: "Det er for få arbeidsplasser i Skåbu". Neste stikkord var: "For få tør starte på noe nytt." Her var det først noen som sa at det var tema for seg, for det handler om en holdning, men en anden mente at det også burde stå under det første tema, fordi "hvis flere torde begynne på noe nytt ville det kanskje være flere arbeidsplasser.." osv.
Alle stikkord, som har fått stemmer ordnes. Når det er gjort oppsummerer verkstedsleder de temaer man er kommet fram til.

4. Kritikkfasen avsluttes med kritikkbilder: Et kroppslig/sanselig uttrykk for den kritikk, som nettopp er formulert med ord. Deltakerne skriver seg på et tema. De grupper, som dannes får til oppgave på fem minutter å forme et bilde med seg selv som materiale: det kan være et tablå, en statue, et lille dramatisk forløp, gjerne karikatur - men poenget er at det må være uten ord. Gruppene viser sine bilder, de kommenteres ut fra spørsmålet: Hva så vi i bildet? Og gruppen reflekterer over sitt arbeid ved å svare på spørsmålet ”Hvordan var det å være i bildet?” Refleksjoner og kommentarer noteres ned på en veggavis. Erfaringsmessig utdypes kritikken og den får nye dimensjoner gjennom gestaltningen.

Etter dette vil det være naturlig å legge inn lunsjpause.

Oppsummert består kritikkfasen av:

• Kritikkstikkord
• Deltakere gir poeng
• Kritikktemaer
• Kritikkbilder


Utopifase:

Nye veggaviser henges uten på kritikkstikkordene. Overskrift: UTOPIFASE. Kritikktemaene klistres ikke over med nye veggaviser før utopistikkord er formulert.

Med utgangspunkt i den kritikk som er formulert oppfordres deltakerne til å komme med et positivt/visjonært svar på kritikken ut fra regelen om at "alt kan la seg gjøre," - for en stund settes virkeligheten ut av drift, alle forbehold og forhindringer gjelder ikke. Samme prosedyre følges som i kritikkfasen: stikkord, 3 streker/poeng, samling av stikkord i utopitemaer.

Når man har samlet stikkord i utopitemaer melder deltakerne seg på det utopitema, de har mest lyst til å arbeide med. Grupper dannes. (Det vil som regel være noen temaer det ikke blir arbeidet med. Og det må være åpent for ulike gruppestørrelser.)

Heretter følger det et gruppearbeid på ca. 2 timer. Oppgaven er følgende:
• Med utgangspunkt i temaoverskrift og stikkord skal gruppen utvikle et konkret utopisk utkast. Dvs. ønske og tenke videre, gjøre temaet anskuelig, sanselig og nærværende, så man kan se det for seg. Man skal kunne vise andre rundt i sin utopi. Verkstedsleder oppfordrer gruppene til å la seg inspirere av arbeidsformen hittil, dvs. la ideer komme frem, notere dem, gi rom for uenighet osv. Gruppene oppfordres også til å innrette seg et rom, gjøre det trivelig rundt seg, ta med papirark og tusjer.

Ca. midtveis i gruppearbeidet går verkstedsleder rundt til gruppene, for å svare på eventuelle spørsmål, oppmuntre, minne om at det stadig er utopifase. Ofte vil gruppene ha en tendens til å henfalle til "realitetenes tyngde": Verkstedsleder må være levende advokat for regelen i utopifasen.
Etter gruppearbeidet presenterer hver gruppe sin utopi for de andre. Her avsluttes utopifasen.

Oppsummert består utopifasen av:
• Utopistikkord
• Deltakere gir poeng
• Utopitemaer
• Utopigrupper utarbeider konkrete utopier
• Presentasjon av utopier


Virkeliggjøringsfase:

For å styrke de utopiske utkast innledes virkeliggjøringsfasen med "Djevelens advokat" - som betyr å gi en kjærlig og konstruktiv kritikk av utopiene. Alle - også gruppen selv kan være "djevelens advokater". Prosessen ledes av verkstedsleder, som noterer konstruktive spørsmål, ideer og tilføyelser til hver enkelt utopi på en veggavis.

Gruppene skal ikke forsvare sin utopi, men la seg inspirere av de andres konstruktive kritikk. I et nytt gruppearbeid forbedrer hver gruppe sin utopi ut fra de spørsmål og kommentarer som inspirerer - man må ikke svare på alle spørsmål!

Forbedringer av utopiene presenteres i et kort plenum.

(Heretter vil det være naturlig med en lunsjpause.)

Neste oppgave er at gruppene lager en liste av mulige handlingsplaner ut fra følgende spørsmål:

• Hvilke skritt kan vi ta for å gjøre utopien til virkelighet? Hvor kan vi begynne i forhold til den hverdag og de rammer vi har? Hva kan vi gjøre på kort sikt og på lang sikt?

• Hvilke forhindringer vil vi støte på og hvordan kan vi arbeide med dem?

Det er viktig å være oppfinnsom i arbeidet med handlingsplanene, ikke gi seg, men insistere på de gode ideene.

Gruppene presenterer sine handlingsplaner.
Framtidsverkstedet avsluttes med en prioritering i handlingsplanene og ulike avtaler treffes:
• Hvem gjør hva? Når? Sammen med hvem?

• Hvilke type oppfølging skal det være, avtale om nye møter?

• Hvordan formidler vi resultatet av framtidsverkstedet til andre relevante personer, som man ønsker å inndra i det videre arbeid? Hvilken type informasjon?

Man må også lage avtale om hvem som skriver Verkstedsprotokoll. Dette er en utskrift av alle veggavisene, samt korte arbeidsanvisninger. Verkstedsprotokollen kan fungere som en arbeids- og idébok for det videre arbeid.

Når dette er klart for alle er det lurt å ta et tilbakeblikk på prosessen: Hvordan har det vært å delta?

Oppsummert består virkeliggjøringsfasen av:

• "Djevelens advokat" - en kjærlig kritikk av utopiene
• Forbedring av utopiene
• Handlingsplaner
• Presentasjon av handlingsplaner
• Prioritering i handlingsplaner, avtaler og initiativer


Videreføring av verkstedsarbeidet:

Det vesentligste og vanskeligste ved en videreføring av arbeidet i framtidsverkstedet er å finne former og måter hvorpå grunnholdningen og "logikken" i verkstedet kan føres tilbake til hverdagen.

Et vellykket framtidsverksted følges alltid av en viss smerte og frustrasjon når man vender tilbake til hverdagen. Det kommer av at man har sett at de "utopiske produkter" i framtidsverkstedet er reelle muligheter. Man har med hjerte og forstand både sett inn i og skapt en annen mulig og tiltalende framtid.

Noen forutsetninger for å lykkes med videreføringen er bl.a. at:

• Det må være avsatt en vis tid til arbeidet med videreføring. Det betyr f.eks. i en institusjonell sammenheng, at ledelse også prioriterer dette. Hvis ikke ledelsen er innstilt på det i begynnelsen må noen fra verkstedet legge strategier for hvordan ledelsen kan engasjeres.
• Noen fra verkstedet må ta på seg å koordinere den videre prosess - f.eks. kalde inn til nye samlinger, ha overblikket, informere. Det kan være flere sammen som har den funksjon og funksjonen kan gå på skift.
• "Ildsjeler" som ikke slipper "suget av luft under vingene" - håpet, som ble skapt i framtidsverkstedet, og som samtidig har benene plantet godt på bakken. Ildsjeler som kan oppmuntre de pessimistiske og "tegne opp" den utopiske horisont. Ildsjeler som er framtidsverkstedets "omvandrende erindring".

Litteratur om fremtidsverkstedet:

Robert Jungk og Norbert Müllert: Håndbog i fremtidsværksteder. Politisk Revy.

Robert Jungk: Modets princip. Et stridsskrift mod resignationen. Politisk Revy.

Jette Scott Sørensen og Finn Horn (red): Fremtidsværksteder i Danmark – teori og praksis. Politisk Revy. København 1987.

Kirsten Paaby, Kurt Aagaard Nielsen, Birger Steen Nielsen: ”Fremtidsværkstedet som foregrebet utopi” i Kontext nr 51. Politisk Revy. København 1988

Kirsten Paaby, Kurt Aagaard Nielsen, Birger Steen Nielsen: ”Demokratiets fornyelse eller modedille i kursusindustrien? Erfaringer med fremtidsværkstedet” i Social Kritikk nr. 1|8 – februar 1992