(Susans merknader/justeringer var farget men fargeleggingen går ikke her)

Innspill fra Susan i konseptgruppen Yes til Freire. Bra bra.
Første inntrykk- Bra utgangspunkt- men er dokumentet ment som et konsept dok. for et PLA nettverk eller for et nettverk som hovedsakelig dreier seg om medvirkning og handling for endringsarbeid? Med et ugangspunkt i PLA? Jeg er forvirret her… mne mener at vi snakket om dette på første møte..

Mitt innspill er ift at dokumentet skal ha et fokus på å hjelpe oss selv når det gjelder utfordringene som ligger i medvirkningarbeidet.
Jeg er opptatt av at våre formuleringer er rettet mot vår egen rolle som tilretteleggere... at gjennom å bruke nettverket vi kan kjenne igjen prosessene hos oss selv; at vi bevisstgjør oss selv på vår rolle i metodikken…
Håper å høre fra andre.
OBS! alt i blått er mine kommentarer, det jeg har satt i rødt er nøkkel ord jeg menre det er verdt at vi konsentrere oss om.
mvh, Susan


DRAFT 1

Om deltakende metoder, et utgangspunkt (av J.J. - 3. sept 2007)

Deltagende metodikk slik den er utviklet over de siste to tiårene under betegnelsen PLA, (deltagende læring og aksjon), er et knippe tilnærmingsmåter som er sprunget ut av en mangefassettert bakgrunn og historie. Felles for dette knippet er troen på at mennesket selv og den lille enheten av mennesker i lokalsamfunn og grupper er de grunnleggende ekspertene i sine egne liv, og at uten at denne ekspertisen blir aktivert, vil ethvert endrings- og utviklingstiltak komme til kort, ja kunne være ødeleggende. PLAs mål er å frigjøre og slippe til denne ekspertisen….. ved å rette oppmerksomheten på oss selv og vårt eget arbeid i nettverket og i vår egen virksomhet for øvrig.

PLA har sprunget ut fra en virkelighet der initiativ og ressurser til endring ofte kommer «utenfra» og «ovenfra» (utvikling og bistand, sosial- og helsevesen) og bevisst eller ubevisst påtvinges enkeltpersoner eller grupper og lokalsamfunn og danner asymetriske relasjoner. Metodene kom som svar på en dominerende tendens til enorme husholds- og kartleggingsprosesser i forkant av utviklingstiltak, der man i realiteten overkjørte lokale initiativ og kunnskap i den store ekspertisens navn. PLA har ofte som utgangspunkt sosiale situasjoner der dominerende og marginaliserte grupper og enkeltpersoner møtes. Denne asymetrien ønsker PLA å konfrontere.

I deltagende metodikk er man meget bevisst metodenes og prosedyrenes muligheter, men også deres begrensninger. Metoder skal muliggjøre menneskers generering av, fortståelse for og kontroll over relevant kunnskap. Men metoder kan også hemme og pervertere søken etter kunnskap og gode utviklingsveier. Derfor må metodene være under kontinuerlig utvikling og endring i forhold til den bruk og de formål de til enhver tid skal tjene.

Noen av røttene som ofte nevnes som historien bak PLAs deltagende praksis, er

● frigjøringspedagogikken (med pedagogen Paolo Freire) som betonte også fattige og analfabeter som ressurser med iboende evner til analyse og avansert kunnskapsgenerering
● sosialantropologisk tradisjon som understreket lokalsamfunns tause eller skjulte kunnskap og kompetanse
● jordbruksopplæring og -tradisjoner som understreket bønders avgjørende og avanserte kunnskap om sitt fagfelt og deres eksperimentelle og økologiske praksis ( dvs forankret i learning by doing and observation, reflection.) (farming systems research; agro systems analysis)
● brukerstyrte helse- og sosialtiltak som understreket pasientenes/brukernes betydning for behandling, endring og helbredelse
● kortfattede pre-evalueringsmetoder (RRA) som la vekt på å identifisere fallgruver for feilkilder ved kunnskapsgenerering, der innhentingsfasen skulle være av begrenset men mest mulig relevant art.

Felles for disse røttene er at de i hovedsak ble utviklet i landene i Sør, ofte med motstand fra giver og industrialiserte land i Nord. Særlig britiske akademiske miljøer og organisasjoner (som IDS, IIED) har hjulpet med å gi disse metodene faglig kredibilitet og nytte-stempel ved å teste og applisere dem innen tradisjonelle vitenskapelige områder. Det var kunnskap og metoder til endring som var drivkraften bak denne utviklingen, og dens pragmatiske og avslappede kvaliteter er derfor bevisste sider ved de deltagende metodene. Et stikkord kan være at «det er bedre å være omtrentlig rett enn å ta absolutt feil». PLA står i så måte i direkte kontrast til et tradsjonelt falsifiseringsbasert kunnskapsprinsipp. Den tradisjonelle eksperten med utenfra-tyngde, kanskje tung av irrelevant kunnskap og autoritet er i PLA-tradisjonen et problem som må endres hvis han/hun skal kunne bidra konstruktivt..

Ved å ta utgangspunkt i enkeltmennesket er det naturlig at mangfold og variasjon er viktig i PLA. Uniformering og ensretting står i kontrast til det å ha respekt og oppmerksomhet for lokal og individuell variasjon derfor er det også viktig å bekjempe fremmedgjøring og marginaliseringstendensene i enhver utviklingssituasjon. Ved å gi oppmerksomhet til ulikhet i ytringsformer, herinn språkbruken, møteformer og retningslinjer for demokratiske dialogue.

«Optimal ignoranse»-prinsippet i PLA fanger ideen om at det er viktig å sette grenser for forsknings- og kunnskapsinnhentingsfasen i et prosjekt eller et arbeid som ender i statisk beskrivelser for endelige løsninger eller tilnærminger. . Dette er ingen nedvurdering av kunnskap per se, men en betoning av viktigheten av relevant og skjulte sider ved (?)kunnskap og at kunnskapsinnhentig skal være åpen for og inkludere en del av et løpende, syklisk utviklingsarbeid der erfaring, vurdering og ny planlegging og gjennomføring avløser hverandre fortløpende.

Som en reaksjon på ovenfra-styrte planleggings- og arbeidsmetoder som ZOPP, og LFA er PLA opptatt av å myndiggjøre og oppgradere synet på vanlige mennesker, som ofte blir gjort til objekter for utvikling, og mottakere av hjelp, råd og instrukser fra eksperters side. Dette setter krav til en ny rolle for den som evetuelt kommer utenfra, og der det vil kreves følsomhet for egen ufrivillig dominans, og pervertering av relasjonene mellom de utenfra og de som er subjekter for endringstiltakene. Det følger naturlig av dette at de utenfra (donorer, tradisjonelle eksperter,) også må gjennom endringsprosesser, med avlæring, bevisstgjøring om egen, uønsket innflytelse etc. ( dette for meg er et vesentlig punkt for vår konseptutvikling å være opptatt av)

I aktiviteter som på en eller annen måte i utgangspunktet kan være initiert av krefter utenfra lokalsamfunnet eller enheten, (myndigheter, ordninger, organisasjoner) vil det være avgjørende for å få til en genuin rotfesting av tiltaket at det er en bevisst strategi for dette. Helsearbeideren David Werner advarer om faren for partipulering, eller deltagende manipulering, der invitasjon til deltagelse blir misbrukt for «å få dem til å gjøre som vi vil». Mange givere og initiativtagere klager over at mottakere av hjelp og ressurser ikke opparbeider seg eierskap og ansvar for prosessene og at det er grunnen til mange misslykkede tiltak. PLA vil hevde at eierskap (ownership) aldri lettvint kan hektes på en endrings- eller utviklingsprosjekt eller kreves, men må være et integrert produkt av en prosess helt fra tilblivelse, initiativ og utforming. Derfor vil de første fasene i PLA-arbeid ofte være de viktigste, der en spør seg hvem? Hvem sin virkelighet er det vi er opptatt med og som styrer oss? Hvem definerte problemene, valgte og formet kategoriene for analyse, osv. Eierskap krever kontroll og mulighet for styring, og i PLAs historie har man mange eksempler på manglende reelt eierskap.

PLA har utviklet bevissthet om å progressivt lenke metoder sammen for å sikre gode endringsresultater. Kunnskapsgenerering er ikke et mål i seg selv, men en ressurs for arbeidet. En besvisst og progressiv sekvensering har vist seg å muliggjøre avanserte analyser og planlegging ikke minst blant grupper som tradisjonelt ble oppfattet som ressursvake, og med høy datakvalitet og relevans. Ved at lokale grupper arbeider sammen helt fra den første fasen med å samle kunnskap om seg selv var man også forberedt og motivert for å drøft muligheter og sette igang tiltak for endring eller bevaring som ble oppfattet som relevante og riktige.

For å sikre mangfold og variasjon er PLA opptatt av at flest mulige menneskelige egenskaper og sanser (fakulteter) skal aktiveres. Samtidig kreves besvissthet om begrensingene og farene ved den enkelte metode. Det er viktig at deltagere føler seg hjemme i omgivelser og arbeidsmåter. Verbale og skriftlige samarbeidsmetoder gir tradisjonelt mulighet for akademisk dominans og undertrykking. Derfor søker PLA i metodeutvikling også å være fysisk og taktil (bruke ting som en kan ta og føle på, gjenstander, modeller), og visuell (tegninger, kart) for å slippe til mennesker og menneskelige egenskaper som ofte ligger ubrukt eller undertrykt når bare verbale og tekstlige metoder brukes (skriftlige rapporter, muntlige fremstillinger etc).

I tråd med dette er man også bevisst på at tradisjonelt gode og akseptable måter å arbeide på (for eksempel vektlegging av blikk-kontakt, avansert teknologi, effektive- og tidsøkonomiske prosedyrer) også har sider som kan være svært undertrykkende i asymetriske relasjoner. Visuelle, taktile og fysiske innslag i metodeutvalget som kart, modellbygging, tegning, store matriser brukt riktig, muliggjør også å objektivisere problemene og utfordringene: sammen kan deltagerne i et tiltak «intervjue» kartet eller modellen og slik få nødvendig avstand til stoffet, skape et «tredje rom», som er ufarlig og setter deltagerne på mer jevnbyrdig nivå.

PLA fremhever at en bevissthet om metoder ikke må stivne i et kanon av «riktige» handlemåter, men må føre til en stadig utvikling av nye innfallsvinkler, metoder, innovasjon og myndiggjøring basert på den erfaringen som den enkelte og grupper (og tilrettelggeren) har og gjør. Det er når PLA kan sies å hjelpe mennesker til å finner nye måter å mestre sine liv og sine utfordringer på, at man vet man er på rett vei.
Alternativt formulering: Det er når PLA ? ( heller nettverket) kan sies å hjelpe fagfolk og mennesker til å finne hensiktsmessige måter mestring og deltakelse i beslutninger som gjelder en hvers livskvalitet.